Bloggen min

Foto: Privat

Foto: Privat

Aldri trodde jeg at jeg kom til å sitte her å skrive blogg om meg selv. Jeg som er så privat av meg! Men her sitter jeg nå, og skriver av hjertens lyst.

I tiden fremover ønsker jeg å skrive om noe som opptar meg veldig, nemlig min egen kreftsykdom, og livet før, under og etter kreftbehandlingene. Jeg ønsker å dele mine erfaringer på både godt og vondt. Og jeg håper å være den personen for noen, som jeg selv savnet da jeg ble syk.

Sist men ikke minst, kommer jeg til å skrive om sykdom og seksualitet. Et tabubelagt tema som er så viktig for oss alle, friske som syke. Og da kanskje spesielt for syke mennesker som har fått livet sitt snudd opp ned. Om en ikke kan kontrollere noe annet i livet, skal en hvert fall kunne føle mestring over en så god og helsefremmende ressurs som sin egen seksualitet. 

Dette er et tema som det blir snakket veldig lite om i sykdom- og behandlings sammenheng. Min erfaring er at helsepersonell, som egentlig er pliktet til å snakke med pasienten om seksualitet, ofte synes det er ubehagelig, flaut, de føler de har for liten kompetanse og det blir generelt sett nedprioritert da pasienten ofte er innlagt av medisinsk grunn.

Seksualiteten er ikke forbeholdt de unge, vakre og friske. Den er en iboende kraft i oss ALLE som fremmer livskvalitet, gir livsmot og behandlingsmotivasjon. Den er smertelindrende, terapeutisk, meningsdannende og den gir egenverdi. 

Med dette som bakgrunn; hvordan kan man da, som helsepersonell, nedprioritere å snakke med pasientene om deres seksualitet? Hvorfor blir ikke verdens beste medisin fremmet og prioritert til oss som trenger det mest?

Seksualiteten underholder livet, og den underholder oss mens vi lever, også når vi er syke. Dess bedre vi lar oss underholde, dess lengre lever vi.
— Esben Esther Pirelli Benestad