Mammaen min

Foto: Privat

Foto: Privat

Verdens beste mamma, kom til verden sommeren 1959, til stor glede for familien. Hun var et vakkert barn. Familien bodde i Sauda, i Rogaland. Dette var et nydelig sted å bo, blant fjord og fjell.

Mamma var et rolig barn, men hadde viljen til å klare alt hun tok for seg. Hun var skoleflink, fornuftig og pålitelig. Hun hadde stor rettferdighetssans og krevde lite.

I ungdommen reiste familien på slekts-besøk til USA. Da var det gjort! Siden den gang har hun aldri sluttet å reise. Hun var eventyrlysten og elsket å se nye steder, oppleve nye kulturer og spise lokal mat.

I en alder av 21, møtte mamma pappa. Pappa hadde på denne tiden gips på armen og klarte med litt overtalelse å få mamma til å skrive navnet sitt på den. Senere fikk han også tak i telefonnummeret hennes og ringte henne. Noe riktig må han ha sagt, for etter dette, var det de to!

Det var også i disse tider at mamma bestemte seg for å bli sykepleier, et yrke hun passet veldig godt til. Omsorgsfull, behagelig og lun som hun var i møte med alle hun møtte, var de heldige de som ble pleiet av henne.

Mamma og pappa giftet seg i 1987. Året etter kom jeg til verden, og med det; et nytt og spennende liv som foreldre. Deretter kom lillebror og lillesøster også, begge med noen års mellomrom. Mamma tok oppgaven sin som mor svært seriøst. Hun valgte tidlig å bli hjemmeværende for å ta godt vare på oss barna. Som mor var hun mamma med stor M!

Mamma og pappa tok oss tidlig med på mange og lange turer rundt om i verden. Mange og gode minner sitter vi igjen med etter disse kvalitets-turene med familien.

Dette er et redigert og komprimert utdrag fra talen jeg holdt i begravelsen hennes. En altfor tidlig avslutning på et fantastisk menneske, med et hardt liv.

Fortsettelse følger-